Hopp til innhold

Duke University

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Duke University
Latinsk navnUniversitas Dukiana
Motto«Knowledge and Faith»
(Kunnskap og tro)
Grunnlagt1838
Typeprivat
BeliggenhetDurham, Nord-Carolina
Studenter14 950 (2015[1])
Ansatte3 428 (2015[1])
LivssynUnited Methodist Church[2]
Medlemskap
15 oppføringer
Oak Ridge Associated Universities
ORCID (2023)[3][4]
Digital Library Federation[5]
Atlantic Coast Conference (1953–)
Consortium of Social Science Associations[6]
arXiv (2021)[7]
Triangle Research Libraries Network (2023)[8]
Association of American Universities (1938–)[9][10]
Association of American Colleges and Universities[11]
American Council on Education[12]
National Humanities Alliance[13]
Higher Education Leadership Initiative for Open Scholarship (2022–)[14]
CNI[15]
CRL[16]
SPARC[17]
Nettstedhttps://duke.edu (engelsk)
Kart
1 = Duke University School of Medicine
Duke University
36°00′04″N 78°56′20″V
Duke University på Commons
Duke Chapel er universitetets landemerke, i engelsk-gotisk stil.
Duke University School of Law, hvor bl.a president Nixon studerte.
Levine Science Research Center.
Duke University Medical Center.
Bostock Library åpnet i 2005.

Duke University er et privat forskningsuniversitet i USA, lokalisert i Durham i delstaten Nord-Carolina. Det ble stiftet av metodister og kvekere i byen Trinity i 1838, men lærestedet flyttet til Durham i 1892, fem km sørvest for Trinity.[18] I 1924 etablerte tobakksfabrikanten og metodisten James Buchanan Duke stiftelsen Duke Endowment, og følgelig endret institusjonen sitt navn til ære for hans far, Washington Duke.

Universitetets campus strekker seg over 35 km² på tre sammenhengende områder i Durham, foruten også et maritim laboratorium i Beaufort ved atlanterhavskysten. Universitetets hovedcampus, i stor grad formgitt av arkitekten Julian Abele, omfatter nygotikkiske elementer i det 64 meter høye kirken Duke Chapel i sentrum av campus. Østlige del for førsteårsstudenter har georgiansk arkitektur, mens vestdelen er i klassisk gotisk arkitektur etter forbilde til byggestilen ved universitetene i Cambridge og Oxford i England. Kirken Duke Chapel har sitteplass til 1 600 og et orgel med 5 200 piper. I 1939 ble ingeniørstudiet skilt ut som en egen skole, mens Fuqua School of Business kom til i 1970. På 1960-tallet var lærestedet åsted for intens aktivisme, og 14. november 1964 talte Martin Luther King jr. ved skolen om rasespørsmål, samme år som president Lyndon B. Johnson opphevde det siste formelle raseskillet i USA.

Duke University er det sjuende rikeste private universitetet i USA med 11,4 milliader dollar på bok og i investeringer for skatteåret 2014.[19] I 2008 lå universitetet 13.-plass globalt på Times liste over verdens beste universiteter.[20] Av fagmiljøene er spesielt matematikk og medisin høyt rangert, mens skolene for medisin og jus er blant de vanskeligste i sitt slag å få opptak ved. I 2005 ble det opprettet et nært vitenskapelig samarbeid med Nasjonaluniversitetet i Singapore.

Studier og forskning

[rediger | rediger kilde]

Duke har to lavere grads skoler og åtte høyere grads skoler:

  • Trinity College of Arts and Sciences
  • Pratt School of Engineering
  • Duke University Graduate School
  • Pratt School of Engineering
  • Nicholas School of the Environment and Earth Sciences
  • Duke University School of Medicine
  • Duke University School of Nursing
  • Fuqua School of Business
  • Duke University School of Law
  • Duke University Divinity School

Skolepengene ved Duke er høye (2006), hele US$ 33 068, pluss mer enn $ 9 000 i årlig internatpris. Det undervises opp til doktergradsnivå. Det tilbys mer enn 80 høyere gradsprogrammer. Studentene kommer fra alle 50 delstater og 106 andre nasjoner.

Av tidligere studenter kan nevnes president Richard Nixon (jus 1937), presidentkandidat Ron Paul (medisin 1961), senator Elizabeth Dole, og Chiles president Ricardo Lagos. Av nobelprisvinnere finnes fysikerne Hans Dehmelt og Robert C. Richardson.

Campus ligger i landlige omgivelser i den 29 km² store Duke Forest, et skogsområde som brukes i forsknings- og undervisningsøyemed i naturfagsdisiplinene. Her er det også en zoologisk hage og et arboret – Sarah P. Duke Gardens med 300 000 besøkende årlig.

Levine Science Research Center (1994) er USAs største samlede interdisiplinære forskningsmiljø samlet på én campus. Duke University Medical Center er tilknyttet universitetet og et av USAs aller fremste medisinske forskningsmiljøer med Duke Hospital og Duke Childrens' Hospital som sentrale, publikumsrettede institusjoner.

Biblioteker og museer

[rediger | rediger kilde]

Bibliotekene ved Duke University har 5 561 millioner titler, som gjør det til USAs trettiende største bibliotek (2006)[21], men det tiende største private. Antall manuskripter er 17,7 millioner, mens det er samlet 1,2 millioner offentlige dokumenter.

Bibliotekene er:

  • William R. Perkins Library
  • Bostock Library
  • Ford Library (økonomi)
  • Biological & Environmental Science Library
  • Lilly Library (kunst)
  • Duke Law Library (jus)
  • Duke Medical Center Library (medisin)
  • Pearse Memorial Library (marinvitenskap, Beaufort)

Det nye tilskuddet til Perkins Library som hovedbibliotek, er Bostock Library som ble åpnet i 2005.

Nasher Museum of Art ble ferdigstilt i 2005 og har 13 000 kunstgjenstander, inkludert verk av Andy Warhol, Pablo Picasso og Henri de Toulouse-Lautrec.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Quick Facts about Duke» Arkivert 16. mars 2015 hos Wayback Machine., Duke Office of News & Communications.
  2. ^ Intergrert IT-system for akademisk utdannelse, Wikidata Q6042926, https://nces.ed.gov/ipeds/ 
  3. ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ ORCID, orcid.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.clir.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.cossa.org, besøkt 9. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Our Members / Tier 5», besøkt november 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ trln.org, besøkt 24. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.aau.edu, besøkt 16. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ web.archive.org, besøkt 20. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ web.archive.org, besøkt 20. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ web.archive.org, besøkt 26. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ web.archive.org, besøkt 27. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ web.archive.org, besøkt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ web.archive.org, besøkt 15. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ King, William E.: «Duke University: A Brief Narrative History» Arkivert 12. mars 2013 hos Wayback Machine., Duke University Archives.
  19. ^ «Rankings by total R&D expenditures» Arkivert 12. juni 2018 hos Wayback Machine., National Science Foundation.
  20. ^ THES QS Top Universities Arkivert 21. november 2008 hos Wayback Machine., 201-300.
  21. ^ American Library Association, The World Almanac side 404.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Duke_University&oldid=24117990»